MANGFOLD ER GOD LEDELSE OG EIERSTYRING!

På trykk i BT den 13.04.14

 

 

Mange politikere og næringslivsledere har hatt et ambivalent forhold til allmennaksjeselskapslovens kvoteringsregel som setter krav om minst 40 % av hvert kjønn representert i styrene. Det er imidlertid ikke tvil om at regelen har hatt effekt.  Med en viss stolthet ser vi nå at prinsippene i den norske modellen kopieres av andre, også av konservative land som Spania og Frankrike. Selv om kvoteringsreglene kun gjelder allmennaksjeselskapene, så er betydningen av mangfold i ledelse og styrer et tema som er relevant for alle typer selskap. Et viktig spørsmål fremover, er i hvilken grad effekten av kvoteringsregelen for ASA-selskapenes vedkommende smitter over på alminnelige aksjeselskap- og om det kan spores en utvikling som vil gjøre kvoteringsreglene overflødige i fremtiden.

Empirisk forskning synes å underbygge verdien av bredt sammensatte styrer. Flere studier viser at resultatene til selskap med høy kvinnerepresentasjon er gode, men man vet ennå ikke om årsaken er hvorvidt det er de beste selskapene som er flinkest til å rekruttere kvinner, eller om de positive resultatene skyldes god kvinnerepresentasjon. Det man imidlertid vet, er at styrer med god kjønnsbalanse er mer aktive enn andre styrer, utøver mer aktiv kontroll- og representerer litt andre verdier.

Den europeiske finanskrisen ga oss en rekke eksempler på sammenhengen mellom homogene styre- og ledelseskulturer og manglende evne til risikohåndtering. I EU sitt arbeid med å gjenreise tilliten til finanssektoren i Europa, er det nå stort fokus på tema relatert til eierstyring og selskapsledelse. Det er blant annet oppsiktsvekkende lesning i fortalen til det nye finansmarkedsdirektivet hvor finanskrisen i stor grad forklares med sammenhengen mellom manglende mangfold i styrer og ledelse- og evnen til å fatte gode beslutninger. Det slås fast at manglende evne til å kunne kontrollere ledelsens beslutninger kritisk, i stor grad skyldes fenomenet «gruppetenkning» som forårsakes av manglende mangfold i styrende organer. Det hevdes at for å legge til rette for uavhengige meninger og kritisk tenkning, så må det sikres diversitet på en rekke områder som: Alder, kjønn, geografisk tilhørighet, utdanning og erfaring. Å sikre kjønnsbalanse er i denne sammenheng av særlig viktighet.

Å sikre mangfold i styrer og ledende organer er altså en grunnleggende forutsetning for å sikre god ledelse og eierstyring. Kunnskap om de positive effektene av mangfold, vil forhåpentligvis etter hvert føre til at fokus flyttes fra spørsmål om kvotering til å anse mangfold som et av de viktigste utvalgskriteriene når nye styrer og ledergrupper skal settes sammen. For å komme dit, må kunnskap om sammenhengen mellom evne til ledelse og mangfold styrkes og formidles til relevante beslutningstakere.

På kvinnedagen den 8. mars, varslet næringsminister Monica Mæland at hun vil gå langt i å sikre kjønnsbalanse i de statseide selskapene. Den senere tids skandalesaker i flere av disse selskapene bør representere solide insentiv for en slik politikk. Signaleffekten til næringslivet av hennes politikk, både nasjonalt og internasjonalt, vil ikke kunne overvurderes om hun lykkes.