Atter en valgkamp er ved veis ende. For min egen del, startet den få dager etter at stemmene var talt opp etter forrige lokalvalg i 2011. Samtidig som jeg selv ble fylkestingsrepresentant i Hordaland, så fikk jeg den spennende og ærefulle oppgaven å delta i komiteen som skulle utpensle det programmet som Høyre skulle gå til valg på.
Det har vært litt av en reise. Først brukte vi nesten et år på å reise ned i samfunnets ulike utfordringer, analysere utviklingstrekk ved vårt eget land og for landet vårt i en internasjonal kontekst. Vi var priviligerte som hadde lange køer av representanter fra organisasjoner, selskap og privatpersoner som ønsket å dele sine erfaringer og tanker med oss. Mennesker som brant for det de drev med, interessene de kjempet for. Ikke minst ble det for alvor klart for oss hvordan samfunnet, alle de små- og store samfunnene, bygges nedenfra, stein på stein. Det er ikke noe kandidatene til Høyre finner på når de sier dette. Vi har sett det, følt det og hørt det!
Jeg opplevde øyeblikk med gåsehud i programprosessen, da vi fikk se hvordan ulike grafer utviklet seg i negativ retning: Antall personer som faller utenfor samfunnet, det voksende behovet for varme hender og vår altfor oljeavhengige økonomi. Frem til 2030 skuet vi, stipulerte vi, sammen med kloke stemmer fra Statistisk Sentralbyrå, representanter fra nasjonale og internasjonale tenketanker og representanter fra næringsliv og forskning. Som Erna og andre representanter for Høyre stadig har gjentatt denne valgkampen: Øyeblikksbildet av norsk økonomi er ikke så verst det, men det er så altfor mange piler som peker i feil retning. Velferdsstaten vår tåler ikke denne utviklingen stort lenger. Det haster med en korrigering. Vi har ikke mye tid på oss for å gi skuten "Norge" en litt annen kurs!
Det har vært trist å betrakte valgkampens stadig tilbakevendende retorikk hvor enkelte, avgrensede politikkområder settes opp mot hverandre ukritisk og ofte uten sammenheng. Faren er at den sammenhengen et politisk parti definerer et politisk tema inn i, er et ganske annen enn det et annet parti velger. Slik er det med skattepolitikken som enkelte forsøker å gjøre til politiske mål i seg selv. Hvor mange ganger er det nødvendig å gjenta at skattepolitikken kun er verktøy for å oppnå mye større målsetninger? Skal man ha dårlig samvittighet fordi man ser at konkurransedyktige rammebetingelser er avgjørende for en fremtidig velferdsstat? At vi trenger kapitalister som Olav Thon for å skape de arbeidsplassene som gir økonomisk trygghet til de ansatte? For å kunne spise brød i fremtiden, må enkelte bake dem! Og noen må ha risikovillig kapital for å etablere bakeri. Dessverre blir areidskraften stadig dyrere og byråkratiet større. Vi må verne bedre om dem som har mot til å ta risiko.
Hensynet til klima og miljø var hele tiden til stede i Høyres programprosess. Det er så MYE mer enn et eget kapittel i programmet. Det er et hensyn som ligger innbakt i Høyres prinsipper, i vår ideologi. Men det er ikke noe isolert politikkområde! Det er et hensyn som gjennomsyrer all annen politikk. Det er med oss når vi utformer vår utdannings-og forskningspolitikk, og det er med oss når vi etablerer ordninger som fremmer innovasjon i næringslivet. Vi VET at vi ikke løser disse utfordringene uten utdanningsinstitusjonene og næringslivet med på laget. En ny regjering tar oss ned fra "hvileskjæret" vi har sittet på i åtte år!
Det ligger store forandringer i løypen foran en ny regjering: Forvaltningsreform, ny skolepolitikk, ny politikk for barnevern, helse og justis. Ikke minst, ser jeg frem til å få en regjering som erkjenner at europapolitikk ligger i en mellomsone mellom nasjonal og utenrikspolitikk. Vi har tapt mye på en altfor passiv rolle som medlem av Europa! Vi har ikke råd til å stikke hodet i sanden som strutsen lenger. Vi må være der det nye Europa formes. Det gjelder om vi er medlem av EU eller ikke. Kunnskapsnivået om EU er så skremmende lavt hos både enkeltmennesket, bedrifter og folkevalgte at det begynner å bli et demokratiproblem i seg selv. Dessuten ser vi at stadig flere politiske utfordringer har mye å hente på å bli definert som felleseuropeiske utfordringer som i større grad behandles på europeiske arenaer.
Jeg lærte tidlig i politikken hvordan alt henger sammen med absolutt alt annet.....Noe av det jeg ser frem til med aller størst spenning, er hvilke administrative grep en ny regjering under Ernas ledelse vil gjøre med organiseringen av departementene og statsadministrasjonen for øvrig. En kritisk rapport foreligger som viste oss at kartet ikke stemte med terrenget. Å skape samsvar her, blir kanskje den største og viktigste oppgaven.
Jeg tror det er bra for alle at et slitent mannskap får går i land. Nye, friske øyne og hoder får jobbe med utfordringene på en annen måte, med andre ideologier, prinsipper og frisk politikk. Norge trenger ny politikk og demokratiet vårt trenger så sårt en utluftning. De avtroppende bør bruke de kommende årene godt til samme type arbeid som Høyre har bedrevet i opposisjon: Til organisasjonsbygging og politikkutvikling. Det er også bra for landet i det lange løp.
Vi teller noen få døgn samt noen timer til valglokalene stenger. Det kjennes godt og rett, for ferden har vært lang. Man skal være ydmyk og ikke ta noen seier på forskudd før stemmene er talt opp, men tegnene tyder jo på at det går mot en ny æra. Jeg er takknemlig for den delen av reisen jeg selv fikk være med på. Det kjennes trygt å vite at mannskapet som kommer på, er uthvilte med opprettede ermer. Det blir en ny, stø kurs fra det øyeblikket skipet legger ut.... Alle skal fremdeles være med, men på egne premisser og med bedre muligheter for å realisere egne potensialer.........
DET BLIR EN SPENNENDE REISE !
Det har vært litt av en reise. Først brukte vi nesten et år på å reise ned i samfunnets ulike utfordringer, analysere utviklingstrekk ved vårt eget land og for landet vårt i en internasjonal kontekst. Vi var priviligerte som hadde lange køer av representanter fra organisasjoner, selskap og privatpersoner som ønsket å dele sine erfaringer og tanker med oss. Mennesker som brant for det de drev med, interessene de kjempet for. Ikke minst ble det for alvor klart for oss hvordan samfunnet, alle de små- og store samfunnene, bygges nedenfra, stein på stein. Det er ikke noe kandidatene til Høyre finner på når de sier dette. Vi har sett det, følt det og hørt det!
Jeg opplevde øyeblikk med gåsehud i programprosessen, da vi fikk se hvordan ulike grafer utviklet seg i negativ retning: Antall personer som faller utenfor samfunnet, det voksende behovet for varme hender og vår altfor oljeavhengige økonomi. Frem til 2030 skuet vi, stipulerte vi, sammen med kloke stemmer fra Statistisk Sentralbyrå, representanter fra nasjonale og internasjonale tenketanker og representanter fra næringsliv og forskning. Som Erna og andre representanter for Høyre stadig har gjentatt denne valgkampen: Øyeblikksbildet av norsk økonomi er ikke så verst det, men det er så altfor mange piler som peker i feil retning. Velferdsstaten vår tåler ikke denne utviklingen stort lenger. Det haster med en korrigering. Vi har ikke mye tid på oss for å gi skuten "Norge" en litt annen kurs!
Det har vært trist å betrakte valgkampens stadig tilbakevendende retorikk hvor enkelte, avgrensede politikkområder settes opp mot hverandre ukritisk og ofte uten sammenheng. Faren er at den sammenhengen et politisk parti definerer et politisk tema inn i, er et ganske annen enn det et annet parti velger. Slik er det med skattepolitikken som enkelte forsøker å gjøre til politiske mål i seg selv. Hvor mange ganger er det nødvendig å gjenta at skattepolitikken kun er verktøy for å oppnå mye større målsetninger? Skal man ha dårlig samvittighet fordi man ser at konkurransedyktige rammebetingelser er avgjørende for en fremtidig velferdsstat? At vi trenger kapitalister som Olav Thon for å skape de arbeidsplassene som gir økonomisk trygghet til de ansatte? For å kunne spise brød i fremtiden, må enkelte bake dem! Og noen må ha risikovillig kapital for å etablere bakeri. Dessverre blir areidskraften stadig dyrere og byråkratiet større. Vi må verne bedre om dem som har mot til å ta risiko.
Hensynet til klima og miljø var hele tiden til stede i Høyres programprosess. Det er så MYE mer enn et eget kapittel i programmet. Det er et hensyn som ligger innbakt i Høyres prinsipper, i vår ideologi. Men det er ikke noe isolert politikkområde! Det er et hensyn som gjennomsyrer all annen politikk. Det er med oss når vi utformer vår utdannings-og forskningspolitikk, og det er med oss når vi etablerer ordninger som fremmer innovasjon i næringslivet. Vi VET at vi ikke løser disse utfordringene uten utdanningsinstitusjonene og næringslivet med på laget. En ny regjering tar oss ned fra "hvileskjæret" vi har sittet på i åtte år!
Det ligger store forandringer i løypen foran en ny regjering: Forvaltningsreform, ny skolepolitikk, ny politikk for barnevern, helse og justis. Ikke minst, ser jeg frem til å få en regjering som erkjenner at europapolitikk ligger i en mellomsone mellom nasjonal og utenrikspolitikk. Vi har tapt mye på en altfor passiv rolle som medlem av Europa! Vi har ikke råd til å stikke hodet i sanden som strutsen lenger. Vi må være der det nye Europa formes. Det gjelder om vi er medlem av EU eller ikke. Kunnskapsnivået om EU er så skremmende lavt hos både enkeltmennesket, bedrifter og folkevalgte at det begynner å bli et demokratiproblem i seg selv. Dessuten ser vi at stadig flere politiske utfordringer har mye å hente på å bli definert som felleseuropeiske utfordringer som i større grad behandles på europeiske arenaer.
Jeg lærte tidlig i politikken hvordan alt henger sammen med absolutt alt annet.....Noe av det jeg ser frem til med aller størst spenning, er hvilke administrative grep en ny regjering under Ernas ledelse vil gjøre med organiseringen av departementene og statsadministrasjonen for øvrig. En kritisk rapport foreligger som viste oss at kartet ikke stemte med terrenget. Å skape samsvar her, blir kanskje den største og viktigste oppgaven.
Jeg tror det er bra for alle at et slitent mannskap får går i land. Nye, friske øyne og hoder får jobbe med utfordringene på en annen måte, med andre ideologier, prinsipper og frisk politikk. Norge trenger ny politikk og demokratiet vårt trenger så sårt en utluftning. De avtroppende bør bruke de kommende årene godt til samme type arbeid som Høyre har bedrevet i opposisjon: Til organisasjonsbygging og politikkutvikling. Det er også bra for landet i det lange løp.
Vi teller noen få døgn samt noen timer til valglokalene stenger. Det kjennes godt og rett, for ferden har vært lang. Man skal være ydmyk og ikke ta noen seier på forskudd før stemmene er talt opp, men tegnene tyder jo på at det går mot en ny æra. Jeg er takknemlig for den delen av reisen jeg selv fikk være med på. Det kjennes trygt å vite at mannskapet som kommer på, er uthvilte med opprettede ermer. Det blir en ny, stø kurs fra det øyeblikket skipet legger ut.... Alle skal fremdeles være med, men på egne premisser og med bedre muligheter for å realisere egne potensialer.........
DET BLIR EN SPENNENDE REISE !
