OM Å VINNE FREMTIDEN
Den lange valgkampen frem mot stortingsvalget synes allerede å være godt i gang. Ulike saker debatteres i media, ofte løsrevet fra sin sammenheng. Frontene mellom de to alternativene: Den sittende rød-grønne regjeringen og en bredest mulig borgerlig regjering manifesteres med velkjent valgkampretorikk. For denne side, er det særlig beskyldningene om at en borgerlig regjering vil undergrave velferdsstaten som går igjen.
Høyres programforslag, om å gjøre endringer i formuesskatten er et eksempel som begjærlig benyttes for å underbygge nettopp dette. Forslag om å gjøre visse oppmykninger i arbeidsmiljøloven og økt bruk av private løsninger innen helse- og omsorgssektoren er andre.
På fylkesordførerens nyttårskonferanse i Hordaland, ble de tre partilederne fra fylket (Lysbakken, Hareide og Solberg) spurt hva de mente at valgkampen burde handle om. Som svar på spørsmålet, svarte Høyres leder: Konkurransekraft. I dette begrepet ligger det mye.
Da Høyres programkomité startet sitt intense arbeid kun et par uker etter at lokalvalget i 2011 var over, så brukte vi lang tid på å definere hvor landet vårt befinner seg, særlig i en europeisk og mer global sammenheng. Vi kom frem til tre begrep som samtidig kan ses som mål for hva vi er NØDT til å lykkes med- om vi skal klare å bevare de verdier og det velferdssystemet vi har i vårt samfunn – og ikke minst: Sette disse i stand til å takle fremtidens utfordringer med blant annet eldrebølgen og stadig flere mennesker som faller utenfor samfunnet vårt.
Et bærekraftig samfunn kan kanskje ses som det aller største, overordnede målet. Det handler om å sikre velferdsstaten vår, men enda viktigere enn denne, er å sikre et bærekraftig miljø, både i et nasjonalt og i et internasjonalt perspektiv. For å lykkes med dette, må det gjøres grep. Om vi ikke gjør de nødvendige endringene nå, så vil vi ikke klare å løse verken miljøutfordringene eller sikre velferdsstaten.
Norge befinner seg fremdeles på den grønne, økonomiske gren sammenlignet med situasjonen ellers i Europa. Men det betyr ikke at vi ikke har sårbare næringer – eller at vi styrker vår konkurranseposisjon i et mer langsiktig perspektiv. Det avhenger av hvordan vi investerer verdiene våre. Høyre mener at den sittende regjeringen ikke i stor nok grad benytter det eksklusive handlingsrommet landet vårt fremdeles har til å investere i det som skal sikre oss nødvendig konkurransekraft på lengre sikt, nemlig skole, høyere utdanning, forskning og infrastruktur. Det var ikke tilfeldig at samferdsel fikk så stor plass på nyttårskonferansen til fylkesordføreren i Hordaland. Å satse på forskning, herunder prioritere økonomiske insentiver for forskning i næringslivet, er også en forutsetning for stadig utvikle mer miljøvennlige løsninger på alle samfunnsområder. Det nytter ikke å sette utdannings- og forskningspolitikken på et «rød-grønt hvileskjær» eller fjerne en velfungerende gaveforsterkningsordning. Høykompetansemiljøer innen en rekke forskningsfelt og næringer er en av våre store styrker og må være satsningsområder for landets økonomi frem mot en tid etter oljen. Om vi ikke benytter vår historiske mulighet til å investere i konkurransekraft nå, så er det derfor mye som står på spill.
Men vi lykkes verken med å sikre bærekraft eller konkurransekraft uten et velfungerende samfunn. Et livskraftig samfunn, er et samfunn med høy grad av tillit mellom borgerne og mellom borgerne og staten. Det er her noen av de vanskeligste verdispørsmålene skal håndteres. Integreringspolitikken ligger her. Det er her vi skal hindre at enkeltmennesker faller utenfor samfunnet og sikre den rette balansen mellom individets rettigheter og ansvar i forhold til fellesskapet. Det er her vi ser hvor stor verdi frivilligheten har i vårt samfunn. Samfunnet vårt hadde ikke fungert uten all den frivillige innsatsen. Vi må derfor ha politikk som verner om vår frivillige sektor.
Den konkrete, praktiske politikken som de ulike partiene går til valg på, må måles opp mot nettopp disse overordnede målsetningene. Hvor effektiv den enkelte velger tror at et partis politikk vil være for å oppnå nettopp disse målsetningene. I valgkampen vil de ulike partiene fokusere på (tilsynelatende) ulike spørsmål, men politikken vil slå ut på samme tema. Et eksempel er fattigdomsbekjempelse. Mens venstresiden snakker mye om fordelingspolitikk, så vil altså Høyre blant annet snakke om konkurransekraft. Denne forskjellen er ganske dramatisk. Å ville fokusere på landets konkurranseevne er jo nettopp selve forutsetningen for å kunne diskutere fordeling. Å fokusere på hva som skjer i skolen og en mer sammensatt og systematisk politikk for fattigdomsbekjempelse er en helt annen tilnærming til det voksende samfunnsproblemet som den voksende fattigdommen representerer. Den rød-grønne regjeringen har hatt mer enn syv år på å bekjempe fattigdom uten å lykkes med det. Det begrensede fokuset på skattepolitikk og størrelsen på sosiale stønader fører kun til at fattigdommen går i arv. Denne lenken vil Høyre og en borgerlig regjering bryte.
Forslag om å endre dagens tilstand på områder som skattepolitikk, arbeidsliv, samferdsel og forholdet mellom offentlig og privat sektor er ikke politiske mål i seg selv, slik man ofte gis inntrykk av! Det handler om å benytte de verktøyene som finnes for å gjennomføre nødvendige tilpasninger til den komplekse og omskiftelige virkeligheten vi som nasjon og samfunn må forholde oss til. Det handler om å styrke vår mulighet til å vinne fremtiden, både som nasjon og som aktør i det europeiske og globale samfunn hvor vi har et felles ansvar for å finne løsninger på utfordringer som ikke stanser ved landegrensene.
På fylkesordførerens nyttårskonferanse i Hordaland, ble de tre partilederne fra fylket (Lysbakken, Hareide og Solberg) spurt hva de mente at valgkampen burde handle om. Som svar på spørsmålet, svarte Høyres leder: Konkurransekraft. I dette begrepet ligger det mye.
Da Høyres programkomité startet sitt intense arbeid kun et par uker etter at lokalvalget i 2011 var over, så brukte vi lang tid på å definere hvor landet vårt befinner seg, særlig i en europeisk og mer global sammenheng. Vi kom frem til tre begrep som samtidig kan ses som mål for hva vi er NØDT til å lykkes med- om vi skal klare å bevare de verdier og det velferdssystemet vi har i vårt samfunn – og ikke minst: Sette disse i stand til å takle fremtidens utfordringer med blant annet eldrebølgen og stadig flere mennesker som faller utenfor samfunnet vårt.
Et bærekraftig samfunn kan kanskje ses som det aller største, overordnede målet. Det handler om å sikre velferdsstaten vår, men enda viktigere enn denne, er å sikre et bærekraftig miljø, både i et nasjonalt og i et internasjonalt perspektiv. For å lykkes med dette, må det gjøres grep. Om vi ikke gjør de nødvendige endringene nå, så vil vi ikke klare å løse verken miljøutfordringene eller sikre velferdsstaten.
Norge befinner seg fremdeles på den grønne, økonomiske gren sammenlignet med situasjonen ellers i Europa. Men det betyr ikke at vi ikke har sårbare næringer – eller at vi styrker vår konkurranseposisjon i et mer langsiktig perspektiv. Det avhenger av hvordan vi investerer verdiene våre. Høyre mener at den sittende regjeringen ikke i stor nok grad benytter det eksklusive handlingsrommet landet vårt fremdeles har til å investere i det som skal sikre oss nødvendig konkurransekraft på lengre sikt, nemlig skole, høyere utdanning, forskning og infrastruktur. Det var ikke tilfeldig at samferdsel fikk så stor plass på nyttårskonferansen til fylkesordføreren i Hordaland. Å satse på forskning, herunder prioritere økonomiske insentiver for forskning i næringslivet, er også en forutsetning for stadig utvikle mer miljøvennlige løsninger på alle samfunnsområder. Det nytter ikke å sette utdannings- og forskningspolitikken på et «rød-grønt hvileskjær» eller fjerne en velfungerende gaveforsterkningsordning. Høykompetansemiljøer innen en rekke forskningsfelt og næringer er en av våre store styrker og må være satsningsområder for landets økonomi frem mot en tid etter oljen. Om vi ikke benytter vår historiske mulighet til å investere i konkurransekraft nå, så er det derfor mye som står på spill.
Men vi lykkes verken med å sikre bærekraft eller konkurransekraft uten et velfungerende samfunn. Et livskraftig samfunn, er et samfunn med høy grad av tillit mellom borgerne og mellom borgerne og staten. Det er her noen av de vanskeligste verdispørsmålene skal håndteres. Integreringspolitikken ligger her. Det er her vi skal hindre at enkeltmennesker faller utenfor samfunnet og sikre den rette balansen mellom individets rettigheter og ansvar i forhold til fellesskapet. Det er her vi ser hvor stor verdi frivilligheten har i vårt samfunn. Samfunnet vårt hadde ikke fungert uten all den frivillige innsatsen. Vi må derfor ha politikk som verner om vår frivillige sektor.
Den konkrete, praktiske politikken som de ulike partiene går til valg på, må måles opp mot nettopp disse overordnede målsetningene. Hvor effektiv den enkelte velger tror at et partis politikk vil være for å oppnå nettopp disse målsetningene. I valgkampen vil de ulike partiene fokusere på (tilsynelatende) ulike spørsmål, men politikken vil slå ut på samme tema. Et eksempel er fattigdomsbekjempelse. Mens venstresiden snakker mye om fordelingspolitikk, så vil altså Høyre blant annet snakke om konkurransekraft. Denne forskjellen er ganske dramatisk. Å ville fokusere på landets konkurranseevne er jo nettopp selve forutsetningen for å kunne diskutere fordeling. Å fokusere på hva som skjer i skolen og en mer sammensatt og systematisk politikk for fattigdomsbekjempelse er en helt annen tilnærming til det voksende samfunnsproblemet som den voksende fattigdommen representerer. Den rød-grønne regjeringen har hatt mer enn syv år på å bekjempe fattigdom uten å lykkes med det. Det begrensede fokuset på skattepolitikk og størrelsen på sosiale stønader fører kun til at fattigdommen går i arv. Denne lenken vil Høyre og en borgerlig regjering bryte.
Forslag om å endre dagens tilstand på områder som skattepolitikk, arbeidsliv, samferdsel og forholdet mellom offentlig og privat sektor er ikke politiske mål i seg selv, slik man ofte gis inntrykk av! Det handler om å benytte de verktøyene som finnes for å gjennomføre nødvendige tilpasninger til den komplekse og omskiftelige virkeligheten vi som nasjon og samfunn må forholde oss til. Det handler om å styrke vår mulighet til å vinne fremtiden, både som nasjon og som aktør i det europeiske og globale samfunn hvor vi har et felles ansvar for å finne løsninger på utfordringer som ikke stanser ved landegrensene.
(Birthe Eriksen er Fylkestingsrepresentant for Høyre i Hordaland og medlem av Høyres programkomite for stortingsvalget 2013.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar