Kvaliteten på statsledelsen avgjør evnen til å gjennomføre politikk!

Arbeiderpartiet mobiliserte alle sine listetopper i Hordaland for å besvare kronikken som undertegnede skrev sammen med Erik Storelv om behovet for en ny, politisk kurs: http://www.bt.no/meninger/kronikk/Pa-tide-a-skifte-kurs-2944077.html

I sin svarkronikk: http://www.bt.no/meninger/debatt/Politikk-er-a-handle-2949910.html kommenterer de svært får an våre anførsler knyttet til betydningen av politisk kultur og ledelse for evnen til å gjennomføre politikk. Svarkronikken er snarere en bekreftelse på behovet for det maktskiftet vi argumenterte for i vår kronikk.

Følgende svar er sendt fra oss til BT i dag:

KVALITETEN PÅ STATSLEDELSEN ER AVGJØRENDE FOR Å LYKKES MED POLITIKK

Det var hyggelig at samtlige av AP sine listetopper i Hordaland den 19.08. mobiliserte for å besvare vår kronikk hvor vi argumenterte for behovet for et maktskifte etter åtte år med rød-grønt styre. I vår kronikk trakk vi opp noen overordnede teser for statsledelse som en ny regjering må ta på alvor for å lykkes med å gjennomføre sin politikk. Vår kronikk handlet ikke om partilederes lederegenskaper, men om betydningen av politisk kultur og om hvordan den politiske maktutøvelse organiseres. Vår påstand var at manglende etterlevelse av visse prinsipper for politisk maktutøvelse, bidrar til å undergrave regjeringens politikk.  

Det vi hadde ønsket debatt om, er spørsmål som: Mener AP at det er akseptabelt at en sittende regjering utnevner nye styremedlemmer i statseide selskap med nær tilknytning til regjeringen utenfor tur og i strid med aksjelovens prinsipper? Hvorfor mener regjeringen at det stadig kan blande seg inn i politiske spørsmål i statseide selskap, men ikke utøve eierstyring i spørsmål om samfunnsansvar? Ser ikke partiet noen problemer med den økende sentraliseringen? Er temaet maktspredning i forvaltning og næringsliv fraværende i debatter i Arbeiderpartiet, eller anerkjenner man ikke en gang behovet? I hvilken grad mener Ap at byråkratiets uavhengighet og faglige integritet skal respekteres? Hadde man oppnådd mer ved å legge til rette for mer helhetlig tenking ved politisk maktutøvelse? Trengs det økt fokus på å etablere måleparametere for forvaltningens ressursbruk?

Høyre bestrider ikke at det går godt for Norge akkurat nå, men det som går godt skyldes ikke regjeringens politikk, men høye oljepriser, lav internasjonal inflasjon og høy utbyggingsaktivitet på norsk sokkel med store ringvirkninger for fastlandsøkonomien. Når statsbudsjettet eser ut- og ulike politiske områder ofte fremstår som svarte hull som det kan helles ubegrensede mengde penger i, blir det viktig hvordan politisk makt organiseres, forvaltes og kontrolleres. Stadig flere uttaler seg om hvordan regjeringen har unnlatt å utnytte sitt historiske økonomiske handlingsrom med sikte på å bygge konkurransekraft for fremtiden.  Såkalt politisk handling i betydning stadige bevilgninger er nemlig ikke levedyktig. 

Resultatene der regjeringens politikk har betydning, er dessverre nedslående. Bare siden 2008 har Norge mistet 25 000 arbeidsplasser. Kostnadsveksten i samfunnet har vært langt høyere enn hos andre land. Arbeidsproduktiviteten har kollapset. Lønnskostnad per produsert enhet har økt med 55% siden 2005, en dramatisk forverring av økonomiens bærekraft. De siste tall for norsk økonomi viser forøvrig en urovekkende utvikling. Mens veksten i 1. kvartal var 0,6%, falt den brutalt i 2. kvartal til bare 0,2%. Samtidig har kostnadsøkningene initiert av økte skatter og avgifter begynt å slå inn i norsk økonomi. Årlig prisvekst er tilbake i juli med et brutalt byks og befinner seg nå på hele 1,8% p.a. Det er betimelig å spørre om arven fra regjeringen lav vekst, til tross for oljeinvesteringer og økende prisvekst?   

Det er riktig at regjeringens handlingsrom kun er på 100 milliarder. Spørsmålet er hva en har fått for 400 milliarder i økte offentlige utgifter, hvorav 100 milliarder skyldes inflasjonsjustering, som i seg selv er en dårlig unnskyldning. Det bygges skoler, men 1 av 5 kan ikke lese ordentlig. Det investeres i samferdsel, men vi får dyre og dårlige veier på grunn av kostnadsøkninger, forsinkelser og underbudsjettert vedlikehold. Det bevilges store midler til politiet, mens beredskapen svikter og nivået på IKT-løsningene er for dårlig til å implementere straffeloven som ble vedtatt i 2005. Det pøses penger inn i forskjellige tiltak, men ingen vurderer resultatene av pengebruken.  

Svaret fra ap sine listekandidater tyder dessverre på at de ikke har forstått den betydningen ledelse og politisk kultur har for den politiske styringen av landet og at de selv er fanget i bevilgningskulturen. De synes å fraskrive seg sitt statsbærende ansvar ved å unnvike en vanskelig debatt.  I stedet får vi en ordflom av mål, hensikter, vage formulering uten konkret innhold og sleivete sidespark til Høyre som ikke har hatt regjeringsmakt på åtte år, en periode hvor samfunnet har gjennomgått enorme endringer.  Det var nettopp kritikk av trekk ved den rådende statsledelse og politiske kultur som var intensjonen med vår artikkel om behovet for et maktskifte. Svaret fra listetoppene til Hordaland Arbeiderparti var en ny påminnelse om dette behovet.