Dette innlegget står på trykk i BT i dag, den 7. februar 2013:
Statssekretær
Toften i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) kommer med oppsiktsvekkende
påstander om KOFAs rolle i sitt innlegg i BT den 31. januar. Formålet er å
korrigere BTs fremstilling av økningen av klagesaksgebyr, en løsning som avisen
hevder både er «korttenkt» og «korrupsjonsfremmende». Til dette, påstår Toften
at BT bommer på sin forståelse av KOFAs rolle.
FORSTÅR REGJERINGEN KOFAS ROLLE?
Birthe Eriksen
Stipendiat, juridisk fakultet, UiB
Toftens
hovedargument for å øke gebyret, er at KOFA fikk inn for mange klager og dermed
ble ineffektiv som tvisteløsningsorgan. Det henvises til at KOFA avviste 25-30
% av klagene. Dette er en overflatisk argumentasjon. Med et så komplisert
regelverk som regelverket om offentlige anskaffelser, er det å forvente at KOFA
får inn saker som må avvises fordi de klart ikke kan føre frem. Tofte overser at
også avvisning representerer tvisteløsning ved at partene får en løsning på konflikten.
Å øke gebyret vil ikke nødvendigvis redusere antallet saker som må avvises.
Med økt
gebyr, vil leverandører som avdekker regelbrudd, avstå fra å klage inn saken
fordi det koster for mye, spesielt små bedrifter, som også ofte har andre
utfordringer som gjør det vanskelig å komme i betraktning i anskaffelsesprosesser.
Slik vil høyere gebyr svekke håndhevelsen av regelverket og dermed svekke
konkurransen, i strid med formålet med både anskaffelsesregelverket og
KOFA-ordningen.
KOFAS rolle er
å være mer enn et tvisteløsningsorgan. Hensikten med KOFA, var at organet også
skulle ha en rettsavklarende rolle. Det bidrar til gjennomsiktighet når KOFA
løpende behandler klager fra alle som mener en offentlig oppdragsgiver har
begått en ulovlig direkte anskaffelse, noe som ofte er en nødvendig
forutsetning for å avdekke korrupsjon. At Toften hopper bukk over
korrupsjonsargumentet, er oppsiktsvekkende når Økokrim har sendt ut
korrupsjonsvarsel for kommune-Norge.
Saker om
ulovlige direkte anskaffelser med mulighet for å ilegge gebyr, må nå bringes
inn for domstolen, noe som i praksis innebærer at håndhevelsen av manglende
kunngjøring har blitt sterkt svekket. Det blir tilnærmet umulig å konstatere
krav på erstatning- og få vil ta sjansen på slike søksmål.
I stedet for
å heve terskelen for å klage, burde regjeringen gitt KOFA et budsjett som gjør
organet i stand til å gjøre jobben sin. De 10 millionene som utgjør KOFAS
budsjett er småpenger i forhold til de 400 milliardene i årlige offentlige
anskaffelser. Hvilke summer samfunnet taper på svekket konkurranse og
korrupsjon, kan vi bare spekulere i.
2 kommentarer:
Hei Birthe,
Noen kommentarer fra en praktiserende innkjøper:
1. Du bruker mye plass på ulovlige direkte anskaffelser. Klagegebyret for ulovlige direkte anskaffelser er kr 1000,-, dvs en økning på kr 140,- fra tidligere (http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20021115-1288.html#13). Er det grunn til å tro at denne prisøkningen vil få innvirkning på antallet klager på ulovlige direkte anskaffelser?
2. Størrelsen på klagesaksgebyret har uansett ikke sammenheng med KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr - det er regulert i LOA, som ble justert ifm gjennomføringen av håndhevingsdirektivet
3. Du skriver i fjerde avsnitt at "Det bidrar til gjennomsiktighet når KOFA løpende behandler klager fra alle som mener en offentlig oppdragsgiver har begått en ulovlig direkte anskaffelse". Det kan være interessant å vite hvor stor andel av KOFAs saker som omhandler ulovlige direkte anskaffelser og hvor mange som vedkommer andre regelbrudd?
Hei!
Synspunktene mine er jeg ikke alene om:-) Se: http://www.nyheter.doffin.no/index.php?path=2&resource_id=4487
Jeg er klar over at klagegebyrene vedr. de direkte anskaffelsene ikke har blitt så mye større, men for andre type saker, har det økt fra kr. 1000 til kr. 8000. Innlegget mitt i BT var en del lenger i utgangspunktet. Krav om kutting, førte til at en del stoff forsvant.
Legg inn en kommentar