torsdag 7. februar 2013

Dette innlegget står på trykk i BT i dag, den 7. februar 2013:


FORSTÅR REGJERINGEN KOFAS ROLLE?

Birthe Eriksen

Stipendiat, juridisk fakultet, UiB

 

Statssekretær Toften i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) kommer med oppsiktsvekkende påstander om KOFAs rolle i sitt innlegg i BT den 31. januar. Formålet er å korrigere BTs fremstilling av økningen av klagesaksgebyr, en løsning som avisen hevder både er «korttenkt» og «korrupsjonsfremmende». Til dette, påstår Toften at BT bommer på sin forståelse av KOFAs rolle.

Toftens hovedargument for å øke gebyret, er at KOFA fikk inn for mange klager og dermed ble ineffektiv som tvisteløsningsorgan. Det henvises til at KOFA avviste 25-30 % av klagene. Dette er en overflatisk argumentasjon. Med et så komplisert regelverk som regelverket om offentlige anskaffelser, er det å forvente at KOFA får inn saker som må avvises fordi de klart ikke kan føre frem. Tofte overser at også avvisning representerer tvisteløsning ved at partene får en løsning på konflikten. Å øke gebyret vil ikke nødvendigvis redusere antallet saker som må avvises.

Med økt gebyr, vil leverandører som avdekker regelbrudd, avstå fra å klage inn saken fordi det koster for mye, spesielt små bedrifter, som også ofte har andre utfordringer som gjør det vanskelig å komme i betraktning i anskaffelsesprosesser. Slik vil høyere gebyr svekke håndhevelsen av regelverket og dermed svekke konkurransen, i strid med formålet med både anskaffelsesregelverket og KOFA-ordningen.

KOFAS rolle er å være mer enn et tvisteløsningsorgan. Hensikten med KOFA, var at organet også skulle ha en rettsavklarende rolle. Det bidrar til gjennomsiktighet når KOFA løpende behandler klager fra alle som mener en offentlig oppdragsgiver har begått en ulovlig direkte anskaffelse, noe som ofte er en nødvendig forutsetning for å avdekke korrupsjon. At Toften hopper bukk over korrupsjonsargumentet, er oppsiktsvekkende når Økokrim har sendt ut korrupsjonsvarsel for kommune-Norge.

Saker om ulovlige direkte anskaffelser med mulighet for å ilegge gebyr, må nå bringes inn for domstolen, noe som i praksis innebærer at håndhevelsen av manglende kunngjøring har blitt sterkt svekket. Det blir tilnærmet umulig å konstatere krav på erstatning- og få vil ta sjansen på slike søksmål.

I stedet for å heve terskelen for å klage, burde regjeringen gitt KOFA et budsjett som gjør organet i stand til å gjøre jobben sin. De 10 millionene som utgjør KOFAS budsjett er småpenger i forhold til de 400 milliardene i årlige offentlige anskaffelser. Hvilke summer samfunnet taper på svekket konkurranse og korrupsjon, kan vi bare spekulere i.




2 kommentarer:

Sturla Alvheim sa...

Hei Birthe,



Noen kommentarer fra en praktiserende innkjøper:



1. Du bruker mye plass på ulovlige direkte anskaffelser. Klagegebyret for ulovlige direkte anskaffelser er kr 1000,-, dvs en økning på kr 140,- fra tidligere (http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20021115-1288.html#13). Er det grunn til å tro at denne prisøkningen vil få innvirkning på antallet klager på ulovlige direkte anskaffelser?

2. Størrelsen på klagesaksgebyret har uansett ikke sammenheng med KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr - det er regulert i LOA, som ble justert ifm gjennomføringen av håndhevingsdirektivet

3. Du skriver i fjerde avsnitt at "Det bidrar til gjennomsiktighet når KOFA løpende behandler klager fra alle som mener en offentlig oppdragsgiver har begått en ulovlig direkte anskaffelse". Det kan være interessant å vite hvor stor andel av KOFAs saker som omhandler ulovlige direkte anskaffelser og hvor mange som vedkommer andre regelbrudd?

Birthe sa...

Hei!
Synspunktene mine er jeg ikke alene om:-) Se: http://www.nyheter.doffin.no/index.php?path=2&resource_id=4487

Jeg er klar over at klagegebyrene vedr. de direkte anskaffelsene ikke har blitt så mye større, men for andre type saker, har det økt fra kr. 1000 til kr. 8000. Innlegget mitt i BT var en del lenger i utgangspunktet. Krav om kutting, førte til at en del stoff forsvant.