Jeg har trengt litt tid til å fordøye riksadvokatens vedtak i Shaefer saken. Dette har vært litt av et sakskompleks å følge disse årene- og nå antar jeg at alt er ved veis ende.
Det er svært få personer som lenger har den fulle oversikt over det jeg har tillatt meg å kalle "monika-sakskomplekset". Eirin Eikefjord er kanskje den eneste i media som fremdeles er i stand til å se og formidle sakens kjerne på en måte som bør gjøre en del mennesker tankefulle, i det minste.
Jeg kjenner meg sliten og matt av å ha kjempet på dette krevende feltet så lenge. Det har vært smertefullt å se en av de mest alvorlige varslingssaken i norsk rettshistorie bli så til de grader pulverisert, fordi den har utfordret makten med kjempestor M. Vi burde ha lært en del siden BA-HR saken som det den gang også ble lagt lokk på. Forskning underbygger hvor farlig det kan være å utfordre makten. Begge disse sakene, og flere andre, har vist det. Selv vi som bare jobber faglig med slike spørsmål, kjenner kreftene på kroppen. Det er farlige tema å jobbe med.
Det er på høy tid å snakke ærlig og åpent om maktperspektivene på dette fagfeltet! Om vi ikke begynner med det, å diskutere hva dette egentlig handler om, så er det bare å gi opp.
Ingen som har fulgt utviklingen i denne saken har hatt noe forventninger om straffeansvar for noen personlig i denne saken. Norsk rett er ikke moden for det ennå! Men i rettferdighetens navn hadde man ventet seg en helt annen kvalitet på riksadvokatens vedtak. Vi hadde forventet solide drøftelser av vilkårene for varslervern, som virkelig viste at man endelig har begynt å forstå hva varsling og gjengjeldelse er for noe!! Jeg kjenner ikke igjen noe som helst av det fagfeltet jeg har gravd i og levd med siden 2003!!! Hele varslersaken fremstår forvridd og ugjenkjennelig!
Jeg kjenner meg trist og oppgitt på så manges vegne! Riksadvokaten kunne ha fattet et vedtak hvor han klargjorde varslerretten og varslervernet for ansatte i politiet, herunder Shaefers rolle, vern og betydning uten å måtte hekte straffeansvar på enkeltpersoner. I stedet har man klart å utydeliggjøre, pulverisere og undergrave rettsstatens sikkerhetsmekanisme. Vi står forresten i den absurde situasjon nå, at justisdepartementet har godtatt fougner-rapportens vurdering av Shaefers varsler-status og vern, mens riksadvokaten for en stor del anser ham som rapportør med rapporteringsplikt uten det samme vernet!
Det koster så mye å kjempe på dette feltet. Jeg frykter at så mange stemmer vil gi opp. Jeg frykter også for min egen. Og så tillater folkevalgte å kritisere PF for rådet de har gitt sine medlemmer om å tenke seg om før de varsler???!!! De aner ikke hva de snakker om!! Det handler ikke om ansvar for å fremskaffe sannhet opp mot hensyn til karrieren!!! Det handler om stor, menneskelig, økonomisk, familiær og helsemessig risiko!!! Jeg har sett dette i alle de årene jeg har jobbet med dette feltet, hva dette koster!! Vi kan ikke forvente at noen enkeltpersoner tar en slik risiko på vegne av fellesskapet før vi har et mye bedre vern å tilby!
Vi er ved veis ende, og vi har knapt kommet noen vei. Det er først og fremst systemer, kunnskap og vilje det står på.
Den 24 møter jeg justisminister Anundsen, pod, politiforum og PF til debatt i Litteraturhuset i Oslo om varsling i justissektoren. Det er bare å komme med innspill! I går ble jeg overraskende nok invitert til å holde innlegg på Nobel instituttet!!!! Hva annet kan man gjøre, enn å fortsette å formidle sin innsikt og erfaring etter beste evne...... Selv om det nå kjennes tungt.
Som samfunn vil vi ha et velfungerende varslingsinstitutt, men vil vi- og er vi i stand til å betale prisen?
