ETTER YARA: KRAV TIL TILTAK FOR Å FOREBYGGE OG AVDEKKE KORRUPSJON

På trykk i BT i dag:

For politikere, journalister og ledere som har fulgt med i timen, så bør ikke rettsutviklingen med rekordhøy foretaksbot og straffeforfølgning av toppledere i Yara være noen overraskelse. Det spørs om man våknet i timen i 2003 da straffelovens korrupsjonsbestemmelser ble brakt i samsvar med den internasjonale rettsutviklingen, ledet av USA, gjennom OECD og Europarådet.

Deler av den norske offentlighet ble nærmest paralysert av sjokket den fikk i 2006 da det amerikanske kredittilsynet (Security Exchange Commission) raidet Statoils hovedkontor i Oslo og påla omfattende bøtestraffer og «compliance» krav med hjemmel i USA sin ekstraterritoriale børs- og korrupsjonslovgivning. Den såkalte «Horton saken»- fant sted mens Norges korrupsjonslovgivning fremdeles var uferdig. Men enkelte sov nok i den timen også. I fjor avsa Høyesterett dom i den såkalte «Norconsult-saken» hvor også ledere ble idømt straffeansvar og selskapet idømt foretaksstraff for grov korrupsjon knyttet til utviklingsprosjekter i Tanzania. I tråd med særlig den amerikanske rettsutviklingen som Statoil fikk smake rekkevidden av i 2006, la Høyesterett stor vekt på fravær av adekvate og implementerte rutiner for å avdekke og forebygge korrupsjon.

Rekken av rettsavgjørelser i Norge og internasjonalt i alvorlige korrupsjonssaker, bekrefter at det er alvor nå. Toppledere har et selvstendig ansvar for ikke å bidra til de tragedier internasjonal korrupsjon bringer med seg. Passive unnskyldninger som: «Det er slik man må gjøre forretninger i dette landet», eller: «Som leder kan man ikke ha kjennskap til enhver utbetaling som finner sted» holder bare ikke.

De eneste legitime unnskyldningen en toppleder- og et styre kan ha når det smeller, er at selskapet har gjort «det som med rimelighet kan forventes for å unngå korrupsjon». Denne formen for lovgivning som setter høye krav til intern selvregulering i virksomheten, bygger igjen på den internasjonale rettsutviklingen med utgangspunkt i USA- som driver den internasjonale rettsutviklingen på området for økonomisk kriminalitet: Konkurranselovgivning, korrupsjon og varsling.

En korrupsjonsrisiko kan aldri fjernes helt, men lovens krav er at det aktivt jobbes for å redusere risiko og avdekke korrupsjonshandlinger så tidlig som mulig. En leder som tar lovgivers tydelige signaler og som jobber aktivt med å dokumentere etterlevelse av relevant lovgivning, gjør jobben sin- og kan verken straffes selv eller idømmes erstatningsansvar for ansattes korrupsjonshandlinger. Det vil også redusere risikoen for foretaksstraff.

I amerikanske juss-bøker om varsling og korrupsjon, er det ofte inntatt egne kapitler med råd for selskapets krisehåndtering overfor media, der for eksempel en arbeidstaker har varslet eksternt om alvorlige forhold som korrupsjon. Verdien av at en leder da kan vise til dokumenterte, implementerte regelverk, hvordan man jobber med opplæring og bevisstgjøring av ansatte for å sikre en etisk og åpen organisasjonskultur med en lav terskel for varsling, kan ikke overvurderes. Ikke minst dersom vedkommende også kan dokumentere hvordan et forutgående internt varsel ble tatt på alvor og undersøkt. Å sikre effektive varslingsrutiner, er den beste investeringen for å unngå både ekstern varsling og mediekriser.

De fleste korrupsjonssaker de senere år, har blitt avslørt gjennom varsling, men ofte har tidlige mottatte varsler blitt ignorert og/eller sanksjonert. Det skjedde etter sigende Både «Horton-saken» i Statoil og i Yara. Etter amerikansk børslovgivning kan manglende undersøkelse av mottatte varsler og sanksjonering av varslere medføre personlig fengselsstraff for blant andre ansvarlig leder med inntil 10 år.

Dersom en risikovurdering tilsier at det ikke er mulig å drive virksomhet i et land med en kjent, høy korrupsjonsrisiko uten å involvere seg i korrupsjon, så bør konklusjonen være å holde seg ute. Her har våre statseide selskap et særlig ansvar- både som forbilde for andre- og fordi disse i større grad kan sette vilkår for sine etableringer overfor myndighetene i disse landene.

Aktivt anti-korrupsjonsarbeid må gjennomsyre alle selskaper- og forutsetter et styre og ledelse som ikke sover i timen. Krav til tiltak, avhenger av en virksomhets risikoforhold. Ikke minst må det investeres i kompetanse på alle nivå, fra valg av styremedlemmer til samarbeid med fagbevegelsen.