ETTER YARA: KRAV TIL TILTAK FOR Å FOREBYGGE OG AVDEKKE KORRUPSJON
På trykk i BT i dag:
For politikere, journalister og
ledere som har fulgt med i timen, så bør ikke rettsutviklingen med rekordhøy
foretaksbot og straffeforfølgning av toppledere i Yara være noen overraskelse.
Det spørs om man våknet i timen i 2003 da straffelovens korrupsjonsbestemmelser
ble brakt i samsvar med den internasjonale rettsutviklingen, ledet av USA,
gjennom OECD og Europarådet.
Deler av den norske offentlighet
ble nærmest paralysert av sjokket den fikk i 2006 da det amerikanske
kredittilsynet (Security Exchange Commission) raidet Statoils hovedkontor i Oslo
og påla omfattende bøtestraffer og «compliance» krav med hjemmel i USA sin
ekstraterritoriale børs- og korrupsjonslovgivning. Den såkalte «Horton saken»-
fant sted mens Norges korrupsjonslovgivning fremdeles var uferdig. Men enkelte
sov nok i den timen også. I fjor avsa Høyesterett dom i den såkalte
«Norconsult-saken» hvor også ledere ble idømt straffeansvar og selskapet idømt
foretaksstraff for grov korrupsjon knyttet til utviklingsprosjekter i Tanzania.
I tråd med særlig den amerikanske rettsutviklingen som Statoil fikk smake
rekkevidden av i 2006, la Høyesterett stor vekt på fravær av adekvate og
implementerte rutiner for å avdekke og forebygge korrupsjon.
Rekken av rettsavgjørelser i
Norge og internasjonalt i alvorlige korrupsjonssaker, bekrefter at det er alvor
nå. Toppledere har et selvstendig ansvar for ikke å bidra til de tragedier
internasjonal korrupsjon bringer med seg. Passive unnskyldninger som: «Det er
slik man må gjøre forretninger i dette landet», eller: «Som leder kan man ikke
ha kjennskap til enhver utbetaling som finner sted» holder bare ikke.
De eneste legitime unnskyldningen
en toppleder- og et styre kan ha når det smeller, er at selskapet har gjort «det som med rimelighet kan forventes for å
unngå korrupsjon». Denne formen for lovgivning som setter høye krav til
intern selvregulering i virksomheten, bygger igjen på den internasjonale
rettsutviklingen med utgangspunkt i USA- som driver den internasjonale
rettsutviklingen på området for økonomisk kriminalitet: Konkurranselovgivning,
korrupsjon og varsling.
En korrupsjonsrisiko kan aldri
fjernes helt, men lovens krav er at det aktivt jobbes for å redusere risiko og
avdekke korrupsjonshandlinger så tidlig som mulig. En leder som tar lovgivers
tydelige signaler og som jobber aktivt med å dokumentere etterlevelse av relevant
lovgivning, gjør jobben sin- og kan verken straffes selv eller idømmes
erstatningsansvar for ansattes korrupsjonshandlinger. Det vil også redusere
risikoen for foretaksstraff.
I amerikanske juss-bøker om
varsling og korrupsjon, er det ofte inntatt egne kapitler med råd for
selskapets krisehåndtering overfor media, der for eksempel en arbeidstaker har
varslet eksternt om alvorlige forhold som korrupsjon. Verdien av at en leder da
kan vise til dokumenterte, implementerte regelverk, hvordan man jobber med
opplæring og bevisstgjøring av ansatte for å sikre en etisk og åpen
organisasjonskultur med en lav terskel for varsling, kan ikke overvurderes.
Ikke minst dersom vedkommende også kan dokumentere hvordan et forutgående
internt varsel ble tatt på alvor og undersøkt. Å sikre effektive
varslingsrutiner, er den beste investeringen for å unngå både ekstern varsling
og mediekriser.
De fleste korrupsjonssaker de
senere år, har blitt avslørt gjennom varsling, men ofte har tidlige mottatte
varsler blitt ignorert og/eller sanksjonert. Det skjedde etter sigende Både
«Horton-saken» i Statoil og i Yara. Etter amerikansk børslovgivning kan
manglende undersøkelse av mottatte varsler og sanksjonering av varslere medføre
personlig fengselsstraff for blant andre ansvarlig leder med inntil 10 år.
Dersom en risikovurdering tilsier
at det ikke er mulig å drive virksomhet i et land med en kjent, høy
korrupsjonsrisiko uten å involvere seg i korrupsjon, så bør konklusjonen være å
holde seg ute. Her har våre statseide selskap et særlig ansvar- både som
forbilde for andre- og fordi disse i større grad kan sette vilkår for sine
etableringer overfor myndighetene i disse landene.
Aktivt anti-korrupsjonsarbeid må
gjennomsyre alle selskaper- og forutsetter et styre og ledelse som ikke sover i
timen. Krav til tiltak, avhenger av en virksomhets risikoforhold. Ikke minst må
det investeres i kompetanse på alle nivå, fra valg av styremedlemmer til
samarbeid med fagbevegelsen.
