lørdag 3. november 2007

Om sak og prosess

Det er et stort problem, når en handling og saksbehandlingsprosessen av den ( det materielle og det formelle) grøtes sammen. Det gjør meg livredd på demokratiets vegne, hver gang et budskap assosieres med den som kun er budbringer, slik det skjer i de såkalte "varslersakene". Her ser vi gang på gang at man uskadeliggjør budbringeren fremfor å håndtere budskapet han kom med- også når varslet gjelder svært alvorlige forhold. Hvor mange ganger skal jeg si det: At man kritiserer en ledelses håndtering av en varslersak, innebærer IKKE standpunkttagen til de forholdene et varsel dreier seg om!

Valla saken er et eksepel på en annen type prosess, hvor man risikerte å bli tatt til inntekt for å støtte Valla mot Yssen, fordi man var kritisk til hvordan den utenrettslige private granskningen ble gjennomført. Slike granskninger vil alltid mangle legitimitet fordi det ikke eksisterer noen lovregulering av dem. Vi har etter min mening en arbeidsrett i fri dressur, noe som virkelig er en fare for rettssikkerheten. Det må man kunne mene uten å ta standpunkt til de underliggende fakta i saken.

Det er heldigvis trygt å kommentere nyhetssaker som forsker. Man har den beste og tryggeste ytringsfriheten som eksisterer i samfunnet - og takk for det! Man har lov til - og kanskje også en moralsk plikt til å si i fra når man opplever ensidige, forenklede debatter hvor alle ukritisk går i takt opp Golgata og roper : korsfest, korsfest når noen fremstår som syndebukk! Men i politikken er det helt andre prinsipper som gjelder.

Etter min mening burde ikke forskjellen vært så stor mellom forskerrollen og politikerrollen som den i vår mediastyrte verden har blitt. Politikere bør mer enn noen, også kjenne en moralsk forpliktelse til å si i fra - når man synes at litt for mange går litt for pent i takt....selv når det marsjeres mot politiske motstandere. Men vanskelig er det, når dem man forsøker å snakke til, ikke ønsker å høre.......Og når prinsippielle budskap blir forvrengt til det ugjenkjennelige..Det må gå an å kritisere en prosess mot mennesker selv om man ikke stiller seg bak det vedkommende måtte ha gjort? Men når slike prinsippielle innvendinger i stedet assosieres med aksept av den aktuelle handling.....hva risikerer man da? At viktige stemmer knebles - av frykt for at media og andre vil høre noe annet enn det du sier..... Hvilket åpent og demokratisk samfunn får vi av det?

Dette er en viktig debatt - som undertegnede har tenkt å komme tilbake til..en dag jeg finner mot til det.....Håper andre også vil delta.