LEDTOG MED FAGBEVEGELSEN?
Det er ikke bare lett å forske på- og å delta i samfunnsdebatten med "mine" tema når man befinner seg på høyre-siden i norsk politikk. Stort sett begynner folk å forstå at temaene jeg forsker på er sammensatte, flerfaglige og kompliserte, men det er nok varsler-temaet som virker mest provoserende på enkelte av mine partifeller og andre. Dette skyldes trolig mangel på kunnskap og at man dermed blir lett bytte for de fordommene som måtte eksistere.
Det som nok provoserer, er at debatten gir inntrykk av at man ubetinget befinner seg "på arbeidstakersiden". Dette er bare trist- og jeg blir temmelig oppgitt av å måtte legitimere hva det er jeg holder på med. Dessuten så er ikke dagens utfordringer i arbeidslivspolitikken lenger like lett å plassere etter en rød-grønn akse. Mine tema handler stort sett om samfunnsansvar- og dette er et tema med store konsekvenser for alle interessentene til selskap og offentlige organisasjoner. At mitt eget phd prosjekt er finansiert av Finansmarkedsfondet, bør også gi dem som kritiserer meg for å fraternisere med fagbevegelsen og den "røde" side noe å tenke på.
Visst er det slik at symptomene på en dårlig/mangelfull håndtert varslersak som regel kommer til uttrykk, nettopp i arbeidskonflikter hvor arbeidstaker som regel hevder at vedkommendes varslervern har blitt brutt. Å sikre et solid rettsvern for arbeidstakere som påtar seg den personlige risikoen med å bringe frem kritisk informasjon av samfunnsmessig interesse, er en forutsetning for å få frembrakt kritisk informasjon som ellers ville forbli skjult. Dette er en premiss som USA, UK, Australia m.fl., OECD, Europarådet, EU sine organisasjoner og stadig flere europeiske land for lengst har lagt til grunn på stadig flere områder. Nye, viktige EU direktiv av betydning for bla. finans- og oljenæringen, inneholder klare krav til regulering av trygge varslingskanaler.
Noe av det viktigste i det jeg skriver, er å vise at varslingstemaet ikke lenger kan begrenses til den klassiske dikotomien mellom arbeidstakers ytringsfrihet og dennes lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Temaet er mye, mye viktigere enn dette. For det første er varsling som nevnt over, en offentligrettslig reguleringsmekanisme for å få frem samfunnskritisk informasjon, men det er også viktig for temaet eierstyring og selskapsledelse, som et verktøy for risikostyring. I det fleste store skandaler (oljeutslipp, eksplosjoner, finansskandaler) verden har sett de senere år, så har det vært arbeidstakere som har forsøkt å melde i fra om alvorlig risiko. Enten har de blitt ignorert eller sanksjonert.
Mitt klare syn, er at varslingstemaet er et av vår tids viktigste demokratitema. Varsling er en ekstraordinær kontrollmekanisme som slår inn der alle ordinære ledelsessystemer svikter. Det er sikkerhetsmekanismen for demokratiet, rettstaten- og; kjære dere som fremdeles er fulle av fordommer: For at markedsmekanismene skal fungere!
Å drive med forskning på nye områder er til dels smertefullt fordi man- i tråd med forskningens natur, støter på inkompetanse og fordommer. Det er forskningens natur at den vil utfordre, provosere, spesielt når noens sær/egeninteresser oppleves truet.
De hensyn varslingstemaet bygger på- og de formål et temmelig tverrpolitisk Storting- og internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, har bestemt skal fremmes, er etter min vurdering fullt i tråd med de verdier og prinsipper det partiet jeg selv er medlem av, står for. I min verden er det heller ingenting i disse prinsippene og verdiene som bør være til hinder for å kunne ha en konstruktiv dialog med fagbevegelsen- eller andre politiske organisasjoner for den sags skyld.
Det er ikke bare lett å forske på- og å delta i samfunnsdebatten med "mine" tema når man befinner seg på høyre-siden i norsk politikk. Stort sett begynner folk å forstå at temaene jeg forsker på er sammensatte, flerfaglige og kompliserte, men det er nok varsler-temaet som virker mest provoserende på enkelte av mine partifeller og andre. Dette skyldes trolig mangel på kunnskap og at man dermed blir lett bytte for de fordommene som måtte eksistere.
Det som nok provoserer, er at debatten gir inntrykk av at man ubetinget befinner seg "på arbeidstakersiden". Dette er bare trist- og jeg blir temmelig oppgitt av å måtte legitimere hva det er jeg holder på med. Dessuten så er ikke dagens utfordringer i arbeidslivspolitikken lenger like lett å plassere etter en rød-grønn akse. Mine tema handler stort sett om samfunnsansvar- og dette er et tema med store konsekvenser for alle interessentene til selskap og offentlige organisasjoner. At mitt eget phd prosjekt er finansiert av Finansmarkedsfondet, bør også gi dem som kritiserer meg for å fraternisere med fagbevegelsen og den "røde" side noe å tenke på.
Visst er det slik at symptomene på en dårlig/mangelfull håndtert varslersak som regel kommer til uttrykk, nettopp i arbeidskonflikter hvor arbeidstaker som regel hevder at vedkommendes varslervern har blitt brutt. Å sikre et solid rettsvern for arbeidstakere som påtar seg den personlige risikoen med å bringe frem kritisk informasjon av samfunnsmessig interesse, er en forutsetning for å få frembrakt kritisk informasjon som ellers ville forbli skjult. Dette er en premiss som USA, UK, Australia m.fl., OECD, Europarådet, EU sine organisasjoner og stadig flere europeiske land for lengst har lagt til grunn på stadig flere områder. Nye, viktige EU direktiv av betydning for bla. finans- og oljenæringen, inneholder klare krav til regulering av trygge varslingskanaler.
Noe av det viktigste i det jeg skriver, er å vise at varslingstemaet ikke lenger kan begrenses til den klassiske dikotomien mellom arbeidstakers ytringsfrihet og dennes lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Temaet er mye, mye viktigere enn dette. For det første er varsling som nevnt over, en offentligrettslig reguleringsmekanisme for å få frem samfunnskritisk informasjon, men det er også viktig for temaet eierstyring og selskapsledelse, som et verktøy for risikostyring. I det fleste store skandaler (oljeutslipp, eksplosjoner, finansskandaler) verden har sett de senere år, så har det vært arbeidstakere som har forsøkt å melde i fra om alvorlig risiko. Enten har de blitt ignorert eller sanksjonert.
Mitt klare syn, er at varslingstemaet er et av vår tids viktigste demokratitema. Varsling er en ekstraordinær kontrollmekanisme som slår inn der alle ordinære ledelsessystemer svikter. Det er sikkerhetsmekanismen for demokratiet, rettstaten- og; kjære dere som fremdeles er fulle av fordommer: For at markedsmekanismene skal fungere!
Å drive med forskning på nye områder er til dels smertefullt fordi man- i tråd med forskningens natur, støter på inkompetanse og fordommer. Det er forskningens natur at den vil utfordre, provosere, spesielt når noens sær/egeninteresser oppleves truet.
De hensyn varslingstemaet bygger på- og de formål et temmelig tverrpolitisk Storting- og internasjonale organisasjoner Norge er medlem av, har bestemt skal fremmes, er etter min vurdering fullt i tråd med de verdier og prinsipper det partiet jeg selv er medlem av, står for. I min verden er det heller ingenting i disse prinsippene og verdiene som bør være til hinder for å kunne ha en konstruktiv dialog med fagbevegelsen- eller andre politiske organisasjoner for den sags skyld.
