OVERLEVELSESGUIDE FOR VARSLERE
Å sikre effektiv beskyttelse av
arbeidstaker som varsler er grunnleggende for at varsling skal virke effektivt
som mekanisme for avdekking av kritikkverdige forhold. I Storbritannia arbeider
den uavhengige organisasjonen: «Public
Consern at Work»[i] og i USA: «The Government Accountability Project» (GAP)[ii]
med rådgivning, forskning og lobbyering på tema knyttet til gjennomsiktighet,
åpenhet og ytringsfrihet. Sistnevnte, i hovedsak gjennom overvåkning av offentlige
myndigheters maktutøvelse. I 2011 bidro GAP til utgivelsen av boken: «The
Corporate Whistleblower’s Survival Guide» for å gi kvalifiserte råd ved
varsling.
GAP har bidratt til identifisering
av teknikker som systematisk benyttes for å nøytralisere og sanksjonere varslere.
I 1973 ble det i USA utarbeidet en hemmelig rapport («The Malek Manual») som
omtaler teknikker for å ødelegge karrieren til byråkrater som Nixon-administrasjonen
anså som «unresponsive» (dvs. varslere
og/eller demokrater (dissidenter)) uten å rammes av lovgivningen. GAP identifiserer
bruken av disse teknikkene i dag. Å utsettes for subtile mekanismer kan være
helseskadelig og føre til post traumatiske stresslidelser. Kunnskap om typiske
teknikker kan bidra til at en varsler makter å forholde seg rasjonelt og til å
forberede seg på det verste.
Vanlige mekanismer for å
nøytralisere varslere, er å binde dem gjennom pålagt taushetsplikt (som etter
europeisk rett kan være i strid med ytringsfriheten). Å iverksette evigvarende,
tannløse granskninger som trekker ut i det uendelige, kan også pulverisere et
varsel. Saksbehandlingen kan organiseres slik at det kun er de som er blindt «lojale»
til ledelsen som fatter beslutninger, mens ekspertene kun har underordnede,
rådgivende roller. Institusjonalisering av interessekonflikter er også vanlig,
altså at de som anklages for kritikkverdige forhold leder og/eller selv
utformer mandatet for granskning av seg selv. Å hindre at viktig informasjon av
bevismessig betydning tilflyter arbeidstaker/granskere er ytterligere en
teknikk. En annen strategi er å unngå skriftlige referater fra møter eller å
«omskrive» de forholdene det er varslet om ved å presentere dem i en trivialisert
eller ekstremt overdreven form slik at de mister troverdighet. Omskriving kan
også omfatte sensur, for eksempel fjerning av bevis. Et typisk trekk er å komme
med en pressemelding om at granskningen har konkludert med at det ikke forelå
noe kritikkverdig forhold, men unnlate å offentliggjøre rapporten. En farlig
teknikk, er at det etableres beskyttelse for ansvarlig ledelse på øverste nivå,
mens ansvaret knyttes til underordnede som utførte ordre.
Varslingssaker som ikke håndteres
forsvarlig, har en tendens til å eskalere, først internt, parallelt med
konflikteskalering. Deretter til videre ekstern varsling. Dersom det ikke
lykkes å nøytralisere varselet, benyttes det ofte mer målrettede handlinger
rettet mot varslerens person. Målsetningen er å holde søkelyset på varsleren,
ikke på det forholdet det er varslet om. I stedet for å granske det påståtte
forholdet, settes det i gang granskning av varsleren selv på bakgrunn av
konstruerte påstander om for eksempel mangler ved arbeidsprestasjoner, timelister,
reiseregninger eller beskyldninger om seksuell sjikanering. Evigvarende
granskninger som skaper usikkerhet og stress hos varsleren er et annet
eksempel. Slike prosesser bidrar til å underminere varsleren og til offentlig
ydmykelse. Et annet trekk, er å «bygge sak» mot arbeidstaker for å kunne stemple
vedkommende som en «vanskelig person». Advarsler kan etter hvert føre til
trusler om tap av fremtidige muligheter eller oppsigelse. Andre teknikker er:
Isolasjon, bruk av feller, tap av arbeidsoppgaver, svartelisting, frysing av
karriereutvikling og til og med fysiske angrep. Overfor media skjules og
pulveriseres varslersaker ofte under betegnelsen «personalsak» (som ofte urettmessig
benyttes som argument for å slippe å stå til ansvar offentlig for håndtering av
en varslingssak).
Som politiker, advokat og forsker
ser jeg dessverre stadig nye eksempler på at de samme teknikkene tas i bruk her
hjemme. Prisen vi betaler, er sensurering av kritisk informasjon, knebling av
meningsmotstandere og helsemessige konsekvenser som rammer enkeltindivid og
samfunnet. For å sikre et effektivt rettsvern ved varsling, kreves det mer
kunnskap blant ledere, politikere, journalister og blant rettens aktører om
hvordan fenomenet varsling typisk utvikler seg i organisasjoner når
ikke-beskyttelsesverdige politiske og/eller økonomiske interesser står på spill.
En bønn til organisasjonspsykologene, er mer bevissthet om den rettslige
relevansen av den viktige empirien deres forskning dokumenterer.
