I et innlegg i DN i går ble det påstått at debatten om kvinner, kvinneroller og styreverv er tema som våkner til live hver eneste sommer, og da spiesielt i DN. Victor Norman kalte debatten en "agurk", noe Hilde Sandvik med rette kritiserte i dagens BT. Temaet er for viktig til det.
I år har det som kjent vært fokusert mest på hjemmefruetilværelser i de øvre sosiale sjikt. Reportasjene som har vært på trykk, har lagt en utilslørt vekt på å fremheve både svømmebasseng og solskinn som glitrer i fru Wilhelmsens dimanter. Jeg har tillatt meg å more meg litt over dette, men hvis jeg skal forsøke å dra noen poenger ut av det som har vært debattert, så er mine kommentarer følgende:
1) For mange, har det nok vært noe ubehagelig å være vitne til at vårt samfunn ikke er så homogent som de kanskje skulle ønske. Mennesker i dette landet velger i stor grad selv hvordan de vil leve, ut i fra livsfase, økonomisk situasjon og egne ønsker. Det er ikke opp til politikere eller andre å bestemme hvordan folk skal leve. Men vi må legge til rette for at folk får ta de valgene og organisere sitt liv og sine omsorgsoppgaver på den måten som passer dem best. Dette omfatter også at det skal bli like enkelt og like naturlig for far å være hovedomsorgsperson. Vi bør heller ikke oppfordre folk til å være hjemme. Til det trenger vi arbeidskraften vår for mye. Vi har også en stor utfordring mht å styrke integrering av innvandrerkvinner i samfunnet. Konsekvensene av kontantstøtten må grundig evalueres i så måte! Men vi må akseptere at det kan være mange grunner til at folk i perioder av livet velger å ha en omsorgsperson i lavere stillingsbrøk eller i hjemmet.
2) Fru Wilhelmsens utsagn om at kvinner er best egnet til å ivareta oppgaver i hjemmet, må skrives på kontoen for den generasjonen hun tilhører. Min mormor mente det samme. Hun var stort sett hjemmeværende hele livet. Min morfar var verken skipsreder eller formuende på annen måte. Han var politimann og familien på 5 tilbrakte hele livet i en treroms leilighet på Landås.
3) Debatten som har gått vitner kanskje mer enn noe annet om brytningene i tiden vi lever i. MEN: Noe som er farlig, er om alle reportasjene om de velutdannede hjemmeværende fruene tas til inntekt for manges feilaktige oppfatning av at det er så få "kvalifiserte" kvinner som søker lederstillinger og styreverv! For det er fullstendig grunnløse holdninger og påstander. Styrene leter altfor snevert etter dyktige kvinnelige kandidater. Selv om man kan debattere lovkravet om 40% andel kvinner i ASA-selskapene i mange retninger, så er det grunn til å tro at kravet etterhvert vil bidra til en holdningsendring, selv om dette fremdeles går altfor sent.
4) For kvinner som kan- og ønsker seg ansvarsfulle posisjoner, så er nok den viktigste personlige strategien å velge den rette mannen. Han som er trygg nok på seg selv til å kunne leve med en kone som kanskje passerer ham karrieremessig og som lever som om likestilling er en absolutt selvfølge, både i yrkeslivet og på hjemmebane. Slike menn er fremtidens vinnere da de også får med seg en større nærhet til sine barn og deres liv. Likedeling av omsorgsansvar innebærer også likedeling av den dårlige samvittigheten....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar